Røde dager i 1911
Komplett oversikt over alle offisielle røde dager (helligdager og fridager) i Norge i 1911. Alle datoer er beregnet automatisk — bevegelige helligdager som skjærtorsdag, langfredag, påske, Kristi himmelfart og pinse følger påskedatoen.
Alle røde dager i 1911
| Dato | Ukedag | Rød dag | Type | Dager til |
|---|---|---|---|---|
| 1. januar 1911 | søndag | Første nyttårsdag | Fast | 42211 d siden |
| 9. april 1911 | søndag | Palmesøndag | Bevegelig | 42113 d siden |
| 13. april 1911 | torsdag | Skjærtorsdag | Bevegelig | 42109 d siden |
| 14. april 1911 | fredag | Langfredag | Bevegelig | 42108 d siden |
| 16. april 1911 | søndag | Første påskedag | Bevegelig | 42106 d siden |
| 17. april 1911 | mandag | Andre påskedag | Bevegelig | 42105 d siden |
| 1. mai 1911 | mandag | Arbeidernes dag | Fast | 42091 d siden |
| 17. mai 1911 | onsdag | Grunnlovsdag | Fast | 42075 d siden |
| 25. mai 1911 | torsdag | Kristi himmelfartsdag | Bevegelig | 42067 d siden |
| 4. juni 1911 | søndag | Første pinsedag | Bevegelig | 42057 d siden |
| 5. juni 1911 | mandag | Andre pinsedag | Bevegelig | 42056 d siden |
| 25. desember 1911 | mandag | Første juledag | Fast | 41853 d siden |
| 26. desember 1911 | tirsdag | Andre juledag | Fast | 41852 d siden |
Totalt 13 røde dager i 1911 (5 faste, 8 bevegelige). I tillegg er alle søndager røde dager.
Faste røde dager
Samme dato hvert år.
- 1. januar 1911 — Første nyttårsdag
- 1. mai 1911 — Arbeidernes dag
- 17. mai 1911 — Grunnlovsdag
- 25. desember 1911 — Første juledag
- 26. desember 1911 — Andre juledag
Bevegelige røde dager
Beregnes ut fra påskedatoen — flytter seg fra år til år.
- 9. april 1911 — Palmesøndag
- 13. april 1911 — Skjærtorsdag
- 14. april 1911 — Langfredag
- 16. april 1911 — Første påskedag
- 17. april 1911 — Andre påskedag
- 25. mai 1911 — Kristi himmelfartsdag
- 4. juni 1911 — Første pinsedag
- 5. juni 1911 — Andre pinsedag
Vanlige spørsmål om røde dager i 1911
Hva er en «rød dag» i Norge?
Røde dager er offentlige høytidsdager og søndager der de fleste arbeidsplasser, skoler og butikker holder stengt. De er markert med rødt i kalenderen og reguleres i lov om helligdager og helligdagsfred.
Er julaften rød dag?
Nei — julaften (24. desember) er ikke en offisiell rød dag i Norge, men regnes som en halv arbeidsdag. Første og andre juledag (25. og 26. desember) er røde dager.
Er nyttårsaften fridag?
Nei — nyttårsaften (31. desember) er ikke en offisiell fridag eller rød dag, men mange arbeidsplasser stenger tidligere. Første nyttårsdag (1. januar) er rød dag.
Er pinseaften fridag?
Nei, pinseaften er ikke en rød dag i Norge. Første og andre pinsedag er derimot begge røde dager.
Hvorfor endrer noen røde dager seg fra år til år?
De bevegelige helligdagene (skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag) beregnes ut fra påskedatoen, som er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Faste røde dager som 1. mai, 17. mai og juledagene ligger på samme dato hvert år.
Se også hele kalenderåret 1911, norsk skoleferie og påsken.